Den fjerde sekularfest

Bygningen_i_Mainz
Bygningen på bildet er huset i Mainz hvor Johan Gutenberg startet sin trykkerivirksomhet. Bildet er lånt fra www.mainzer-brauereien.de


Secularfesten i anledning af Bogtrykkerkunstens Opfindelse skal idag for første Gang høitideligholdes i Norge. I Valget av Dagen og Året har man hold sig til Exemplet af de i det 16de, 17de, og 18de Århundrede afholdte Fester, da en saa sammensat Opfindelse, som Bogtrykkerkunsten, ikke kan have norgen ganske bestemt Fødelsdag. Sanct hansdag er bleven, valgt fordi den er Gutenbergs og Fausts Navnedag.

Boktrykkerkunstens oppfinnelse ble høytidelig feiret gjennom Europa ved hvert hundreår; 1540, 1640, 1740 og 1840. 12. mai 1840 trykkes et innlegg signert «En boktrykker» i Morgenbladet som taler for at det også bør arrangeres en slik feiring i Christiania. Norge er jo, ifølge boktrykkeren, det frieste land i Europa! Og slik blir det:

Onsdag 24. juni holder alle boktrykkere, aviser og bokhandlere stengt, og etter en samling hvor de blant annet drøftet en felles pensjonskasse for boktrykkerne, går de 170 deltagerne i prosesjon til domkirken.

Biskopen holder en preken hvor han skildrer følgene denne guddomsgave – boktrykkerkunsten – har hatt for menneskeheten. Forfatteren, samfunnsdebattanten og boktrykkervennen Henrik Wergeland fremfører sin kantate «Vord Lys» hvor han lovpriser Gutenberg og boktrykkerkunsten. Tittelen spiller på Guds ord i Skapelsesberetningen: «Bli lys!» og sammenligner trykkekunstens betydning for menneskeheten med lysets livgivende og ordenskapende krefter på jorden.

Wergeland fortsatte også sin lovprising av Gutenbergs oppfinnelse under festmiddagen da han fremfører flere skåltaler: for Kongen, for Fedrelandet, for den norske litteratur og for trykkefriheten. Og helt til slutt holdt han en skåltale for et godt år, men det blir fortalt at talen kom så sent på kvelden at svært få hørte den.

Wergeland_portrait
Henrik Wergeland. Litografi av G. L. Fehr etter en tegning av J. Møller

Frem mot 500-årsjubileet i 1940 ble det lagt planer om en felles nordisk markering i Stockholm. Men innen den tid hadde krigen brutt ut, og Wergelands ord om menneskeåndens frihet kunne ikke lenger slynges ut i trykk og skrift. Men i februar bestemte Oslo Håndsetterklubb seg for å tjuvstarte feiringen, og 10. februar ble det arrangert en stor fest i Folkets Hus hvor de 300 fremmøtte hyllet Gutenberg og hans oppfinnelse.

– Da Bogtrykkervirksomheden idag hviler, saa bede vi vore læsere undskylde, at der imorgen intet Nummer af nærværende Blad udkommer.

 

Tekst: L.A. Aadahl

Kilder:
Alle sitat fra: Den Constitutionelle, 24. juni 1840
Hegna, Trond: Oslo typografiske forening 100 år. 1972
Seip, Didrik Arup og Amundsen, Leiv: Henrik Wergeland og boktrykkerne. 1958.
Henrik Wergelands kantate «Vord Lys!» kan leses på Nasjonalbibliotekets bokhylle (s. 38)

Reklamer

B42

Gutenberg_Bible,_Lenox_Copy,_New_York_Public_Library,_2009._Pic_01

Bildet: Lennox bibel på New York Public Library, USA. Foto: NYC Wanderer (Kevin Eng)

Den eneste store boken vi med sikkerhet kan si at Johannes Gutenberg trykte var hans 42-linjers bibel: B42, som i ettertiden blir ansett for å være en av verdens vakreste bøker.

Basert på et juridisk dokument fra 1455 [note 1], kan vi lese hvordan Johannes Fust, etter at Gutenberg i 1449/50 endelig kunne vise verdien av sin oppfinnelse, videre investerte enorme summer i prosjektet. Et par år etter blir Fust også Gutenbergs forretningspartner, og de gikk løs på det største prosjektet hittil: Bibelen.

Deres utgave var ment å være en konkurrent til den håndskrevne versjonen i utseende, men skulle inneholde færre feil og et mer ensartet skript.  Nye typer måtte utformes og produseres (290 totalt), nye trykkpresser måtte bygges, verksted for illuminering, medarbeidere måtte ansettes og læres opp, i det hele en enorm investering i form av både arbeid og penger.

Den faktiske trykkingen startet trolig i slutten av 1451 eller i begynnelsen av 1452, men innen den tid hadde Fust og Gutenberg allerede reklamert for sin oppfinnelse og startet salget av Bibelen gjennom abonnement.

Gutenberg-bibelen besto av 1286 sider, og ble delt inn i to bind. Teksten ble fordelt på to kolonner per side, med 42 linjer i hver kolonne [note 2]- derav navnet B42. Man er ikke helt sikker på antallet bibler Gutenberg fikk trykt, men det er antatt at det handler om mellom 158 og 180 kopier.  Flesteparten ble trykket på papir, men en mindre del ble trykt på kalveskinnspergament. Selve innbindingen og illumineringen var det opp til den som bestilte boken å påkoste, derfor finnes det store variasjoner blant biblene. The British Library eier faktisk to ulike utgaver, og på deres nettsider kan man sammenligne de to.

I dag antas det at det finnes 49 bibler igjen:
Gutenberg_Locator_Map

Visste du at 1. juni åpner Nordisk bibelmuseum i Oslo, men Norges eneste utstilte originalside fra Gutenberg-bibelen? Les mer på nettsidene til Nordisk bibelmuseum.

L. A. Aadahl

 

Noter
[1] Helmaspergersches Notariatsinstrument
[2] Sidene 1-9 og 257-263 har faktisk bare 40 linjer. Dette viser ikke bare at Gutenberg justerte settingen også underveis, men også at han trolig brukte to trykkemaskiner som begynte på ulike steder i den store produksjonen.

En kjent fremmed – del 2

 

ST-G.02958 croppet

Gutenberg vurderer det første prøvetrykket med løse typer. Gravering fra 1858 (ST-G.02958)

Vi fortsetter vår lille studie av Johannes Gutenberg, basert på Dr. Wagners tekst fra 2000-utgivelsen «Gutenberg: Man of the Millenium».

 

Strasbourg
Fra 1434 finner vi Gutenberg i Strasbourg, en by med et yrende handelsliv, og som på denne tiden var tre ganger så stor som Mainz. Han bosatte seg et stykke på utsiden av bymurene, på bredden av elven Ill. Her lå alt til rette for å arbeide alene og uten nysgjerrige blikk med sine oppfinnelser.

Entreprenøren Gutenberg finner vi allerede i 1438, hvor han sammen med Hans Riffe, Andreas Dritzehn og Andreas Heilmann starter produksjonen og salg av såkalte pilgrims-speil, en liten, men inntektsbringende nisje av suvenirer rettet mot de tusenvis av pilgrimer som besøkte Achen. De fire mennene tegnet en formell kontrakt, som de allerede året etter utvider til også å omfatte et nytt prosjekt.

Dette neste prosjektet var mer omfattende og krevde større investeringer fra alle parter. I kildene er dette prosjektet beskrevet som «afentur und kunst», Gutenberg forsto prosesser som de andre ville lære. Men skulle de produsere noe? Hadde Gutenberg allerede, 11 år før det første kjente trykket, ideen om trykkpressen og løse typer? Hva han produserte vet vi ikke sikkert, men de skriftlige kildene forteller oss at han fra 1440-tallet var ansett som økonomisk trygg.

Etter 1444 vet vi lite om Johannes Gutenberg. Men vi vet at kontrakten de tre mennene i Strasbourg hadde utløpt, og med det var det ingen ting som holdt han igjen i byen. I 1447 dør hans bror i Mainz, og året etter finner vi igjen Johannes i hjembyen sin.

I oktober 1448 låner han en stor sum av sin slektning Arnold Gelthus, og halvannet år senere går han inn i en økonomisk avtale med den rike Johannes Fust. Hva han trengte alle disse pengene til er ikke dokumentert. Men kanskje han holdt på å etablere et trykkeverksted?

Ingen kilder er bevart fra denne perioden, og det at Gutenberg ikke brukte noe eget merke for ting han produserte vanskeliggjør det hele. Men det er allment antatt at senest i 1448 var den første trykkpressen i bruk. Hvor i Mainz verkstedet lå er usikkert; men det kan ha vært i Gutenbergs barndomshjem: Hof zum Gutenberg.

En kjent fremmed

ST-G.00193

Applikasjon med gjengivelse av Gutenberg-familiens (Gensfleisch) våpenskjold. Laget av Inger-Tove Beckstrøm (nr. ST-G.00193 i Norsk grafisk museums samling)

I anledning 550-årsdagen siden Gutenberg døde, ønsker vi å lage en serie med innlegg om «trykkekunstens far». Disse kan du lese gjennom året både på Facebook og på vår blogg.
Johannes Gutenberg, eller Johann Gensfleisch zur Laden zum Gutenberg som hans fulle navn var, finnes det svært få kilder om, men myter finnes det derimot mange av! I anledning 600-årsjubileet for hans fødsel, ble det i år 2000 utgitt en bok: «Gutenberg: Man of the Millenium», hvor Dr. Sabina Wagner ved The Gutenberg Museum, Mainz, ser på kildene etter Gutenberg og både bekrefter og avkrefter myter rundt denne mannen.

DEL 1

Tidlige år
Gutenberg ble trolig født rundt århundreskiftet mellom 1300 og 1400, men blir først nevnt i offentlige dokumenter i 1420 under kallenavnet «Henchel». Her blir han presentert som «myndig», altså over 14 år. Han var sønn av byborgerne Friele Gensfleisch og Else Wirich, og tilbrakte i alle fall store deler av sin barndom i huset Gutenberg i byen Mainz. Hva slags skolegang eller utdanning han fikk er ikke dokumentert, men som sønn av en byborger kan vi anta at han fikk grunnleggende opplæring i lesing, skriving og aritmetikk, og kanskje at han studerte.

En av mytene omkring Gutenberg er at både han og hans far var gullsmeder. I følge Wagner er dette svært lite sannsynlig. Alle gullsmeder var på denne tiden organisert i laug, en ordning byborgerne generelt, og Friele Gensfleisch spesielt, var svært negative til. Det finnes ingen Gensfleisch i gullsmedlaugets protokoller. Sosiale regler ville ikke tillatt at en sønn av en byborger fikk gå i lære i et håndverksfag, og ingen gullsmed ville nok heller hatt en byborger i lære. De sosiale skillene var vanskelige å bryte. I tillegg vet vi at Gutenberg lønnet gullsmeder til diverse graveringsarbeid og lignende, en utgift han trolig gjerne ville spart hvis han kunne utført arbeidet selv.

Så hvem var Johannes Gutenberg? Følg med videre!

 

Sætterskenes beskjørtede general

Papirkopi

Norsk Centralforening for Boktrykkere, Boktrykkernes tariffkomite 1907. Sittende fra v.: H. Walseth-Bjørge, Ole O. Lian, Oluffine Amundsen og G. Gundersen. Stående fra v.: Ths. Larsen og Gunnar Ousland. Foto: Ukjent / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

«Setter-jomfruen handler mot Guds og naturens lover, hun begaar synd mot sig selv og samfundet. Den kvindelige konstitusjon taaler ikke blygift. Brystene er i veien under arbeidet. I utlandet har det vist sig at 50 prosent av de kvinder som arbeider i typograffaget ikke kan føde barn normalt» (Typografiske Meddelelser, nr. 10, 1886).

I 1880-årene kom det til åpen strid mellom de mannlige og de kvinnelige arbeiderne på trykkeriene. Typografene så på kvinnene som konkurrenter og som fremmedelementer i produksjonen. Argumentasjonen de brukte var ofte basert på kvinnens fysiske uegnethet og kamuflerte argumentene som velment omtanke.

En av de sentrale kvinnene i denne historien er «sætterskenes beskjørtede general»: Oluffine Amundsen (1863─1929).  Som formann av Sætterskene Klubb ledet hun klubben i kampen mot sin egen organisasjon og sine mannlige kollegaer i Det typografiske Forening i årene rundt 1900. Foreningen ønsket likelønn for de mannlige og de kvinnelige arbeiderne, men setterskene gjennomskuet dette ønsket som et forsøk på å skvise kvinnene ut av trykkeriene. I 1898 kom partene til en forsonende enighet, hvor det endelig ble innført minstelønn for kvinnene. Oluffine brakte klubben tilbake inn i Den typografiske Forening, og hennes mannlige kollegaer ønsket «den beskjørtede general» velkommen inn i styret til foreningen. Et verv hun beholdt ut sin karriere.

Gratulerer med kvinnedagen!

Tekst: Lene A. Aadahl

Kilde: Rune Andersen: De første. Glimt fra Norsk Grafisk Forbunds historie. B. 1, 1882─1966, Oslo: Norsk Grafisk Forbund. Tilgjengelig fra Nasjonalbiblioteket.

Papirkopi

Antagelig Setterskenes Fagforening, 1900─1910. Stående som nummer to fra venstre, er Oluffine Mariane Amundsen (1863─1929) som var den ubestridte leder av setterskenes kamp for å arbeidsplassene sine i perioden rundt århundreskiftet. I 1896 ble hun leder i Setterskenes Klub og i 1899 ble hun sekretær i Den Typografiske Forenings Styre. Foto: Løkke / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

 

 

Nytt museum: Nye utstillinger

NGM illustr 2

Norsk grafisk museum og Norsk hermetikkmuseum får felles inngang, kafé og museumsbutikk. Illustrasjon: Eder Biesel Arkitekter (2017).

Har du innspill til hva Norsk grafisk museum bør inneholde?

Straks starter byggingen av et helt nytt grafisk museum i bakgården til Norsk Hermetikkmuseum i Gamle Stavanger. En samlokalisering av de to museene gir et unikt utgangspunkt for å formidle historien til to industrier som var uløselig knyttet til hverandre.

Det nye grafiske museet skal åpne opp for alle tema knyttet til det trykte ord og bilde, og vektlegge skriftkulturens og trykkekunstens betydning i samfunnet. Fortellingen skal forankres i lokale trykkeriers, avisers og fagforeningers historie. Vi skal lage utstillinger og formidling som utfordrer og oppfordrer publikum til dialog og diskusjon rundt det trykte ord og bilde.

I tillegg til skiftende temautstillinger vil basisutstillingene ha fem hovedkonsepter:

  • Det skrevne ord
  • Det trykte ord
  • Det trykte bilde
  • Litografiet i Stavanger
  • Fra papir til skjerm (Vår digitale tidsalder)

 

INNSPILL FRA PUBLIKUM I tråd med Museum Stavangers visjon om å være levende og ledende ønsker vi å inkludere publikum med på reisen frem mot det nye museet. Gjennom nettsiden og sosiale medier vil vi dele saker vi tror kan skape interesse, og samtidig inviterer vi til samhandling med nettopp publikum. Kommer du over noe du synes vi bør se, bruk gjerne emneknaggen #nyttgrafiskmuseum

Har du et spørsmål du gjerne vil finne svaret på i våre nye utstillinger?

Eller er det noe du vil fortelle oss som vil være interessant i det nye museet?

Kontakt oss!

 

KONTAKTINFO:

Epost: post@museumstavanger.no

Facebook: Norsk grafisk museum

Twitter: @grafiskmuseum

Instagram: @norskgrafiskmuseum

 

Tekst: L. A. Aadahl