En kjent fremmed

ST-G.00193

Applikasjon med gjengivelse av Gutenberg-familiens (Gensfleisch) våpenskjold. Laget av Inger-Tove Beckstrøm (nr. ST-G.00193 i Norsk grafisk museums samling)

I anledning 550-årsdagen siden Gutenberg døde, ønsker vi å lage en serie med innlegg om «trykkekunstens far». Disse kan du lese gjennom året både på Facebook og på vår blogg.
Johannes Gutenberg, eller Johann Gensfleisch zur Laden zum Gutenberg som hans fulle navn var, finnes det svært få kilder om, men myter finnes det derimot mange av! I anledning 600-årsjubileet for hans fødsel, ble det i år 2000 utgitt en bok: «Gutenberg: Man of the Millenium», hvor Dr. Sabina Wagner ved The Gutenberg Museum, Mainz, ser på kildene etter Gutenberg og både bekrefter og avkrefter myter rundt denne mannen.

DEL 1

Tidlige år
Gutenberg ble trolig født rundt århundreskiftet mellom 1300 og 1400, men blir først nevnt i offentlige dokumenter i 1420 under kallenavnet «Henchel». Her blir han presentert som «myndig», altså over 14 år. Han var sønn av byborgerne Friele Gensfleisch og Else Wirich, og tilbrakte i alle fall store deler av sin barndom i huset Gutenberg i byen Mainz. Hva slags skolegang eller utdanning han fikk er ikke dokumentert, men som sønn av en byborger kan vi anta at han fikk grunnleggende opplæring i lesing, skriving og aritmetikk, og kanskje at han studerte.

En av mytene omkring Gutenberg er at både han og hans far var gullsmeder. I følge Wagner er dette svært lite sannsynlig. Alle gullsmeder var på denne tiden organisert i laug, en ordning byborgerne generelt, og Friele Gensfleisch spesielt, var svært negative til. Det finnes ingen Gensfleisch i gullsmedlaugets protokoller. Sosiale regler ville ikke tillatt at en sønn av en byborger fikk gå i lære i et håndverksfag, og ingen gullsmed ville nok heller hatt en byborger i lære. De sosiale skillene var vanskelige å bryte. I tillegg vet vi at Gutenberg lønnet gullsmeder til diverse graveringsarbeid og lignende, en utgift han trolig gjerne ville spart hvis han kunne utført arbeidet selv.

Så hvem var Johannes Gutenberg? Følg med videre!

 

Reklamer

Sætterskenes beskjørtede general

Papirkopi

Norsk Centralforening for Boktrykkere, Boktrykkernes tariffkomite 1907. Sittende fra v.: H. Walseth-Bjørge, Ole O. Lian, Oluffine Amundsen og G. Gundersen. Stående fra v.: Ths. Larsen og Gunnar Ousland. Foto: Ukjent / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

«Setter-jomfruen handler mot Guds og naturens lover, hun begaar synd mot sig selv og samfundet. Den kvindelige konstitusjon taaler ikke blygift. Brystene er i veien under arbeidet. I utlandet har det vist sig at 50 prosent av de kvinder som arbeider i typograffaget ikke kan føde barn normalt» (Typografiske Meddelelser, nr. 10, 1886).

I 1880-årene kom det til åpen strid mellom de mannlige og de kvinnelige arbeiderne på trykkeriene. Typografene så på kvinnene som konkurrenter og som fremmedelementer i produksjonen. Argumentasjonen de brukte var ofte basert på kvinnens fysiske uegnethet og kamuflerte argumentene som velment omtanke.

En av de sentrale kvinnene i denne historien er «sætterskenes beskjørtede general»: Oluffine Amundsen (1863─1929).  Som formann av Sætterskene Klubb ledet hun klubben i kampen mot sin egen organisasjon og sine mannlige kollegaer i Det typografiske Forening i årene rundt 1900. Foreningen ønsket likelønn for de mannlige og de kvinnelige arbeiderne, men setterskene gjennomskuet dette ønsket som et forsøk på å skvise kvinnene ut av trykkeriene. I 1898 kom partene til en forsonende enighet, hvor det endelig ble innført minstelønn for kvinnene. Oluffine brakte klubben tilbake inn i Den typografiske Forening, og hennes mannlige kollegaer ønsket «den beskjørtede general» velkommen inn i styret til foreningen. Et verv hun beholdt ut sin karriere.

Gratulerer med kvinnedagen!

Tekst: Lene A. Aadahl

Kilde: Rune Andersen: De første. Glimt fra Norsk Grafisk Forbunds historie. B. 1, 1882─1966, Oslo: Norsk Grafisk Forbund. Tilgjengelig fra Nasjonalbiblioteket.

Papirkopi

Antagelig Setterskenes Fagforening, 1900─1910. Stående som nummer to fra venstre, er Oluffine Mariane Amundsen (1863─1929) som var den ubestridte leder av setterskenes kamp for å arbeidsplassene sine i perioden rundt århundreskiftet. I 1896 ble hun leder i Setterskenes Klub og i 1899 ble hun sekretær i Den Typografiske Forenings Styre. Foto: Løkke / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

 

 

Nytt museum: Nye utstillinger

NGM illustr 2

Norsk grafisk museum og Norsk hermetikkmuseum får felles inngang, kafé og museumsbutikk. Illustrasjon: Eder Biesel Arkitekter (2017).

Har du innspill til hva Norsk grafisk museum bør inneholde?

Straks starter byggingen av et helt nytt grafisk museum i bakgården til Norsk Hermetikkmuseum i Gamle Stavanger. En samlokalisering av de to museene gir et unikt utgangspunkt for å formidle historien til to industrier som var uløselig knyttet til hverandre.

Det nye grafiske museet skal åpne opp for alle tema knyttet til det trykte ord og bilde, og vektlegge skriftkulturens og trykkekunstens betydning i samfunnet. Fortellingen skal forankres i lokale trykkeriers, avisers og fagforeningers historie. Vi skal lage utstillinger og formidling som utfordrer og oppfordrer publikum til dialog og diskusjon rundt det trykte ord og bilde.

I tillegg til skiftende temautstillinger vil basisutstillingene ha fem hovedkonsepter:

  • Det skrevne ord
  • Det trykte ord
  • Det trykte bilde
  • Litografiet i Stavanger
  • Fra papir til skjerm (Vår digitale tidsalder)

 

INNSPILL FRA PUBLIKUM I tråd med Museum Stavangers visjon om å være levende og ledende ønsker vi å inkludere publikum med på reisen frem mot det nye museet. Gjennom nettsiden og sosiale medier vil vi dele saker vi tror kan skape interesse, og samtidig inviterer vi til samhandling med nettopp publikum. Kommer du over noe du synes vi bør se, bruk gjerne emneknaggen #nyttgrafiskmuseum

Har du et spørsmål du gjerne vil finne svaret på i våre nye utstillinger?

Eller er det noe du vil fortelle oss som vil være interessant i det nye museet?

Kontakt oss!

 

KONTAKTINFO:

Epost: post@museumstavanger.no

Facebook: Norsk grafisk museum

Twitter: @grafiskmuseum

Instagram: @norskgrafiskmuseum

 

Tekst: L. A. Aadahl

Dreyers boktrykkeri og forlag

ST.G 2010-001-0002

Fra Dreyers reproduksjonsanstalt, ca. 1915 – 1916 (ST.G 2010-001-0002)

Dreyers boktrykkeri og forlag ble opprettet i Arneagergaten i Stavanger i 1846 av Paul Terchelsen Dreyer. Han var sønn av proprietær Jens Rudolf Dreyer, som i 1846 kjøpte et hus på Arneageren i Stavanger, hvor sønnen installerte sitt trykkeri.

 

Paul T. Dreyer hadde gått i lære hos boktrykker L. C. Kielland i Stavanger samt boktrykkerne Risum og Grøndahl i Oslo. Hans første trykkeri besto av en håndpresse og typekasser med skrifttyper kjøpt i København. Dreyer var en del av et aktivt religiøst miljø. Han var gjennom en årrekke utgiver og forlegger for religiøse skrifter og traktater. Blant hans tidligste utgivelser var «For Ungdommen», et månedsblad til «Befordring av sand Dannelse».

Etter hvert som behovet for trykksaker økte i Stavanger utover i århundret, vokste også omsetningen. Trykkeriet ble flyttet til et murbygg i Hetlandsgt. 5 i 1860. Men først så sent som i 1875 ble den første hurtigpressen installert, kjøpt fra Eickhoff i København.

I 1897 ble også Dreyers reproduksjonsanstalt etablert. Klikk her for å se en digital fortelling fra anstalten, eller «Ætseriet» som den også ble kalt.

Klikk her for mer informasjon om hovedbildet fra «Ætseriet».

Boktrykker Moe og avisen Stavangeren

Boktrykker Arnt Moe var født i Oslo, men kom til Stavanger i 1846 som leder av L. C. Kiellands trykkeri. I 1851 dro Moe til Flekkefjord, hvor han opprettet Agdesidens Budstikke. Driften gikk ikke, og tidlig i 1852 fraktet han trykkeri og personale til Stavanger.

Her grunnla Moe avisen Stavangeren, som kom ut første gang 3. april 1852. Avisen hadde som mål å forfekte meninger som var mer framherskende i Stavanger enn de konservative synspunktene som ble ført til torgs i konkurrenten Stavanger Amtstidende.

Stavangeren kom ut to ganger i uken, og var Amtstidende overlegen med hensyn til nyheter og reportasje. Det var hard konkurranse mellom de to avisene, også med hensyn til pris.

Stavangers første trykkeri og første trykte avis

Mette Johanne Colbjørnsen Bull og Lauritz Chr. Kielland, 1850 – i tiden omkring deres bryllup. Bildet er lånt fra http://www.kielland-brandt.dk/LauritzMetteJohanne.html

Det første boktrykkeri i Stavanger ble opprettet i 1833 av Lauritz Christian Kielland (1808 – 1862). Han fikk sin utdanning som boktrykker hos boktrykker Grøndahl i Kristiania 1829 – 1832. Samme år som han kom i gang med trykkeriet, ble han tildelt annonsemonopol og begynte med det som grunnlag også å utgi avis. Første nummer av Stavanger Addresseavis kom ut fredag 4. oktober 1833. Kielland drev også forlagsvirksomhet, og utga et bredt utvalg religiøs litteratur.

Etter sju år skiftet avisen navn til Stavanger Amtstidende og Adresseavis. Avisen med nytt navn kom ut første gang 3. januar 1841, og kom ut to ganger i uken: søndag og torsdag. Fra starten til 1850-årene konsentrerte avisen seg om annonser og bekjentgjørelser. Etter hvert begynte avisen også å ta opp politiske saker, som ble vinklet fra et konservativt ståsted.

Konkurranse fra andre aviser bidro til at Amtstidende gikk over til utgivelse tre ganger i uken fra 1869, og fra 1872 ble avisen dagblad og morgenavis. På dette tidspunkt begynte avisen også å mene noe i den dagsaktuelle debatt, men med et klart konservativt standpunkt. Avisen ble nedlagt 1. desember 1906.

Stavanger Amtstidende og Adresseavis