Dreyers Grafiske Anstalt

•12. september 2017 • Legg igjen en kommentar

Virksomheten var en av de ledende i Norge, og hadde en egen patentert trykkmetode for offset.

Her er noen eksempler på egenproduserte kalendere fra Dreyer:

Advertisements

Dreyers boktrykkeri og forlag

•29. august 2017 • Legg igjen en kommentar
ST.G 2010-001-0002

Fra Dreyers reproduksjonsanstalt, ca. 1915 – 1916 (ST.G 2010-001-0002)

Dreyers boktrykkeri og forlag ble opprettet i Arneagergaten i Stavanger i 1846 av Paul Terchelsen Dreyer. Han var sønn av proprietær Jens Rudolf Dreyer, som i 1846 kjøpte et hus på Arneageren i Stavanger, hvor sønnen installerte sitt trykkeri.

 

Paul T. Dreyer hadde gått i lære hos boktrykker L. C. Kielland i Stavanger samt boktrykkerne Risum og Grøndahl i Oslo. Hans første trykkeri besto av en håndpresse og typekasser med skrifttyper kjøpt i København. Dreyer var en del av et aktivt religiøst miljø. Han var gjennom en årrekke utgiver og forlegger for religiøse skrifter og traktater. Blant hans tidligste utgivelser var «For Ungdommen», et månedsblad til «Befordring av sand Dannelse».

Etter hvert som behovet for trykksaker økte i Stavanger utover i århundret, vokste også omsetningen. Trykkeriet ble flyttet til et murbygg i Hetlandsgt. 5 i 1860. Men først så sent som i 1875 ble den første hurtigpressen installert, kjøpt fra Eickhoff i København.

I 1897 ble også Dreyers reproduksjonsanstalt etablert. Klikk her for å se en digital fortelling fra anstalten, eller «Ætseriet» som den også ble kalt.

Klikk her for mer informasjon om hovedbildet fra «Ætseriet».

Boktrykker Moe og avisen Stavangeren

•22. august 2017 • Legg igjen en kommentar

Boktrykker Arnt Moe var født i Oslo, men kom til Stavanger i 1846 som leder av L. C. Kiellands trykkeri. I 1851 dro Moe til Flekkefjord, hvor han opprettet Agdesidens Budstikke. Driften gikk ikke, og tidlig i 1852 fraktet han trykkeri og personale til Stavanger.

Her grunnla Moe avisen Stavangeren, som kom ut første gang 3. april 1852. Avisen hadde som mål å forfekte meninger som var mer framherskende i Stavanger enn de konservative synspunktene som ble ført til torgs i konkurrenten Stavanger Amtstidende.

Stavangeren kom ut to ganger i uken, og var Amtstidende overlegen med hensyn til nyheter og reportasje. Det var hard konkurranse mellom de to avisene, også med hensyn til pris.

Stavangers første trykkeri og første trykte avis

•15. august 2017 • Legg igjen en kommentar

Mette Johanne Colbjørnsen Bull og Lauritz Chr. Kielland, 1850 – i tiden omkring deres bryllup. Bildet er lånt fra http://www.kielland-brandt.dk/LauritzMetteJohanne.html

Det første boktrykkeri i Stavanger ble opprettet i 1833 av Lauritz Christian Kielland (1808 – 1862). Han fikk sin utdanning som boktrykker hos boktrykker Grøndahl i Kristiania 1829 – 1832. Samme år som han kom i gang med trykkeriet, ble han tildelt annonsemonopol og begynte med det som grunnlag også å utgi avis. Første nummer av Stavanger Addresseavis kom ut fredag 4. oktober 1833. Kielland drev også forlagsvirksomhet, og utga et bredt utvalg religiøs litteratur.

Etter sju år skiftet avisen navn til Stavanger Amtstidende og Adresseavis. Avisen med nytt navn kom ut første gang 3. januar 1841, og kom ut to ganger i uken: søndag og torsdag. Fra starten til 1850-årene konsentrerte avisen seg om annonser og bekjentgjørelser. Etter hvert begynte avisen også å ta opp politiske saker, som ble vinklet fra et konservativt ståsted.

Konkurranse fra andre aviser bidro til at Amtstidende gikk over til utgivelse tre ganger i uken fra 1869, og fra 1872 ble avisen dagblad og morgenavis. På dette tidspunkt begynte avisen også å mene noe i den dagsaktuelle debatt, men med et klart konservativt standpunkt. Avisen ble nedlagt 1. desember 1906.

Stavanger Amtstidende og Adresseavis

Dyptrykk

•8. august 2017 • Legg igjen en kommentar

Dyptrykk med kobbersylinder. Foto: Richard Peter (1895 – 1977), Deutsche Fotothek‎ [CC BY-SA 3.0 de (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/de/deed.en)%5D, via Wikimedia Commons

Dyptrykk krever mye og kostbart forarbeid, og brukes bare til store opplag. Her kopieres skriftbildet over på en kobbersylinder som behandles med syre slik at skriftbildet etses inn i kobberet. Så farges overflaten på sylinderen, og overflødig farge fjernes slik at fargen bare ligger i fordypningene – derfor heter det dyptrykk. Så trykkes det direkte på papiret.

Illustrasjon av prinsippet for dyptrykk. Bilde: 小学館 日本百科大事典 1962年, via Wikimedia Commons.

Les mer om dyptrykk i Store norske leksikon.

Blikktrykk

•31. juli 2017 • Legg igjen en kommentar
ST-G.03131

Hermetikkboks med blikktrykk i Norsk grafisk museums samling. «Original østersansjos» fra Fredrikstad Preserving. Foto: Norsk grafisk museum.

Offset er en videreutvikling av litografi/plantrykk, med plater av metall i stedet for litosteiner. Offset var en raskere og enklere trykkmetode, og muliggjorde også blikktrykk.

 

Ved offset blir trykkplaten blir påført farge som overføres til en gummiduk, og som så blir satt av på papiret. Teknikken gir god trykkvalitet og fargegjengivelse, og er den mest brukte trykkmetoden i dag.

17_offset_Harry_Wad_2007

Prinsippet for offset-trykk. Illustrasjon: Harry Wad (c) 2007. Hentet fra Wikimedia Commons.

 

Stavanger Blikktrykkeri ble etablert i 1896 med egen trykkeriavdeling for spesialfabrikasjon av esker og bokser til hermetikk. Blikktrykkeriet produserte opptil 200 000 esker pr. dag. Det ble også produsert esker og bokser for tobakk, kjeks, kaker, olje og andre produkter. Dessuten  reklameskilt, leker og esker og bokser til kjemiske produkter. Chr. Bjelland Papir- og Blikktrykkeri ble opprettet i 1911.

Offset-metoden gjorde det mulig å trykke på metall
Den første litografiske offset-trykkpresse ble laget i England ca. 1875 og var laget for trykk på metall. Offsetsylinderen var dekket av spesielt behandlet kartong som overførte trykkbildet fra den litografiske steinen til overflaten av metallet. Omkring fem år senere ble kartongen skiftet ut med gummi, som fremdeles er det mest brukte materialet.

ST-G.03122

Hermetikkboks i blikktrykk fra Norsk grafisk museums samling. «Skinnfrie grillpølser» fra Jens J. Andersen pølsefabrikk og salteri. Foto: Norsk grafisk museum.

Klisjéanstalt

•24. juli 2017 • Legg igjen en kommentar
Klisjéanstalten i Norsk grafisk museums tidligere utstilling i Sandvigå 24. Foto: Belén Navazo Hourcade

Klisjéanstalten i Norsk grafisk museums tidligere utstilling i Sandvigå 24. Foto: Belén Navazo Hourcade

Med høytrykk/boktrykk kunne man bare trykke punkter og streker, og illustrasjoner ble skåret ut i tre (xylografi). For å trykke fotografier med grånyanser, måtte de rastreres. Bildet ble avfotografert gjennom et filter (raster), og gjort om til punkter – nesten som piksler i digitale bilder.

Eksempel på rastert foto. Fra Norsk grafisk museums samling.

Eksempel på rastert foto. Fra Norsk grafisk museums samling.

Punktene ble etset inn i en sinkplate, og resultatet kalles en klisjé. Uttrykket klisjé brukes derfor om noe som ikke er originalt. Med fotografi kunne man også lage reproduksjoner av kunstverk uten å gå veien om xylografi eller litografi.

Se også denne digitale fortellingen om klisjéanstalten hos Dreyer i Stavanger: